torsdag 19. februar 2009

Ferien står for døra...

Det er et fenomen som alltid har undret meg: Jo nærmere en ferie kommer, jo mer uutholdelig lenge er det til den er der... Vi snubler oss gjennom mørke januarmorgener og slapsete februarfortau og reflekterer ikke synderlig over det. Men så: Plutselig viser kalenderen sju-åtte dager til vinterferien, og du kjenner at det er sannelig ikke ett sekund for tidlig! Egentlig burde den begynt i stad. Og de sju-åtte dagene blir uhorvelig lange.

Men nå er den endelig her, ferien! Av og til er det enda bedre enn vanlig å ha fri på fredager...

God ferie!

onsdag 11. februar 2009

Det hellige tretallet

Jeg undrer meg stadig over at verden er lagt opp rundt prinsippet at alle par som makter å formere seg, ender opp med to avkom. To barn er visst det eneste saliggjørende. Minstemann her i huset hadde ikke engang kommet seg velberga ut i verden før det begynte å gå opp for oss.

Bilen, f.eks. : Selvfølgelig sikrer man den oppvoksende slekt så godt man evner, selv om man selv har vokst opp med turnøvelser i baksetet på ei oransje folkevogn (som knapt hadde seler til sjåføren...). Men altså: Dagens normer og regler og undersøkelser og tester viser at trepunktsseler er det beste og det riktigste å sikre både små og store med. Hadde vår høyt elskede kjøredoning dette? Nei. Den midterste i baksetet var nok bare en topunktsele. Altså var nytt kjøretøy påkrevd.

Og så har vi hotellrom. To voksne og to barn, javel, det passer fint i tilbudsprisen - men tre barn!!? Nei, er man så overmodig at man går inn for å befolke verden alene, er det bare suiter som gjelder. Og de er jo som kjent sjelden på tilbudssida...

I samme leia finner man pakketurer. Stakkars tredjemann, som knapt synes i terrenget, han koster virkelig dyrt! Ikke det at man vurderer å la ham bli igjen hjemme eller kvitte seg med ham, men sure penger er det.

Og så, seinest i dag, når jeg står og hamstrer kvikk-lunsj på billigsalg (vinterferie snart!), går det plutselig opp for meg: Til og med høyt elskede Freia boikotter mitt tredje barn! For hvor mange striper er det i en kvikk-lunsj? Nemlig, ja: Fire. Hvordan deler man en kvikk-lunsj i en familie på fem? Da må man altså kjøpe flere. La oss da si to, eller til sammen åtte striper kvikk-lunsj. Er man da edel, kan man la barna få to og de voksne én stripe hver. Jeg er ikke edel. Jeg er et sjokoladeslukende mamma-monster som eter sjokolade med begge kjakene, og da er ikke én stripe kvikk-lunsj nok, når det finnes andre i umiddelbar nærhet som faktisk koser seg med to! For at alle skal få like mange striper, må jeg faktisk kjøpe hele fem kvikk-lunsj. Og tilbudspakkene er alltid på to eller fire. Den femte må jeg kjøpe til fullpris...

Det store,nye...

...er alltid litt skummelt, så også en blogg. Men jeg får prøve meg, vil ikke ha på meg at jeg er feigere og mer utdatert enn mine kolleger... Så her er mitt aller første innlegg på min aller første blogg!