Den fødte nordmann

Jeg har gått på ski i ferien. Bortoverski, vel å merke. Min bedre halvdel trives vel så godt på nedoverski, men jeg må ha dem som går bortover. Etter ni år uten verken bortover eller nedover, kunne jeg konkludere med at underholdningsverdien ved meg stiger betraktelig med dem. Sånn sett burde jeg vel ha tredd på meg nedoverski, for å gjøre det verdig en Montreux-rose, hvis noen tilfeldigvis var ute med hjemmekameraet sitt. Men så skjedde altså ikke. Jeg sleit meg både oppover og nedover på mine nyervervede bortoverski. Forunderlig lite bortover, når jeg tenker meg om. Vi er absolutt ikke Danmark. (En besnærende tanke, forøvrig; hadde landet vært flatere hvis vi fortsatt var under Danmark? Og ville ikke det i så fall vært en ubetinget fordel?) Men god fysisk trening var det uansett i det at bortover-en uteble. Smøretrening fikk jeg også. Først glider, før skiene i det hele tatt forlot hytteveggen. Det gikk nøyaktig fem meter før det ble konkludert med at her måtte vi til med alle de fargerike boksene i den like så nyervervede smøreveska fra Swix. Og vi starta med raudt. Uten resultat. Blått. Niks. Så fikk jeg et nytt bekjentskap: Klister. Den største tuben av alle i veska skulle vise seg å bli den mest brukte. Et fantastisk middel. Det klistrer deg fast til snøen så du kan gå i rett vinkel ut fra fjellveggen, uten et eneste fiskebein. Men det klistrer også vottene dine fast til staven, niåringens lange, fagre hår til seg selv og dalstroka innafor, kvikklunsjen (tidligere omtalt på denne bloggen) til jakka og solbrillene til kinna. Halleluja for klister. Det klistrer og sinker også i nedoverbakker, men dessverre ikke så mye at jeg blir i besittelse av mestringsfølelse. Så derfor, da jeg etter seks og en halv time og nesten ei mil på mine vel smurte bortoverski, stod på toppen av trekket og så hytta i enden av den ukristelig bratte bakken (og visste at alternativet var ytterligere ei mil i sporet), tok jeg av de før omtalte ski og bar dem ømt og kjærliglig ned bakken. Jeg bar både dem og stavene og min sønns ski og staver og min datters ski og staver. Med klister.